Publisert: 26, juni 2018

Nå stiger antallet som søker gjeldsordninger

Antallet som søker gjeldsordninger stiger – til tross for historisk lave renter og fallende arbeidsledighet. Vi tror forklaringen på paradokset er at vi tar opp mer og dyrere gjeld.

Dagbladet og Dinside omtaler våre tall mandag 25. juni

Perx har sett på hvor mye gjelden har utviklet seg i ulike kommuner, hvor stor relativ gjeld husholdningene har samt hvor mange søknader om frivillige og tvungne gjeldsordninger hver enkelt kommune har hatt. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Statens innkrevingssentral. 

For første gang på flere år stiger nå antallet søknader om frivillige og tvungne gjeldsordninger (heretter kalt bare gjeldsordninger) registrert hos namsmannen.

Gjeldsordninger

Nord-Trønderne må oftest få hjelp med gjelden. Når vi ser på antall gjeldsordninger per 1000 innbyggere totalt for årene 2010-2018, finner vi at 18 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag ligger over landsgjennomsnittet på 13 prosent. Rogalendingene ser foreløpig ut til å bære gjelden bra, med relativt få gjeldsordninger i fylket.

Veksten i gjeldsordninger skjer til tross for historisk lave boliglånsrenter og lav arbeidsledighet. Vi har grunn til å tro at veksten i gjeldsordninger har sammenheng med relativt høy belåning, inkludert forbrukslån. Når en økende andel av disponibel inntekt går til å betjene lån, er det ingen overraskelse at vi nå ser en vekst i gjeldsordninger.

Stor betydning for privatøkonomien

Nordmenn har over 100 milliarder kroner i forbrukslån, og med en gjennomsnittlig rente på 17 prosent betales det mange milliarder kroner i renter. Vi gjorde en beregning av forbruksgjeld og tilhørende renter for Asker og Bærum. Beregningen viser at det i de to kommunene hvert år betales gjeldsrenter på forbrukslånene tilsvarende en fjerdedel av omsetningen på Sandvika Storsenter.

En person med et forbrukslån på 300.000 kroner, som slettes ikke er uvanlig, må betale over 50.000 kroner bare i renter for å betjene lånet – dersom hun eller han har et normalt norsk forbrukslån med 17 prosent rente. Dette gjør dype innhugg i disponibel inntekt.

I Perx er vi levende opptatt av at forbrukslån og refinansiering må bli billigere enn det som er vanlig i dag, fordi vi mener at dyre forbrukslån er roten til mange problemer for enkeltmennesker. Derfor legger vi til rette for at du kan låne og refinansiere til under halv pris av det som er vanlig i det norske markedet.

Gjeldsvekst

Hvorfor denne økningen i gjeldsordninger? Vi har sett på hvordan veksten i total gjeld har vært blant voksne innbyggere (eksklusiv pensjonister) i landets kommuner. Fra 2011 til 2016 steg gjelden med 30 prosent blant innbyggerne i en vanlig norsk kommune (medianen). Oslo ligger på landsgjennomsnittet, men blant landets ti største kommuner ligger imidlertid Oslo høyt i gjeldsutvikling; kun Trondheim, Bærum og Drammen har sett større gjeldsvekst siste fem år med tilgjengelige data.

Gjeldsbelastning

En viktig indikasjon på fremtidig evne til å betjene gjeld, er hvor stor den er sammenlignet med inntekten. Derfor har vi sett på husholdningenes relative gjeldsbelastning. Historisk har det vært regnet som høyt dersom gjeldsbelastningen er mer enn tre ganger brutto inntekt i husholdningen. I 2011 var det i en vanlig norsk kommune (medianen) 10 prosent som hadde så høy belåning, mens tallet fem år senere var 12 prosent. 

Det er rogalendingene som relativt sett tyngst gjeld. Når man rangerer kommunene etter andelen av husholdninger som har gjeld på mer enn tre ganger bruttoinntekt, ser vi at 8 av de 10 øverste kommunene ligger i Rogaland. I alle disse har minst 25 prosent av husholdningene så høy gjeldsbelastning, og de har alle gått fra rundt 20 prosent i 2011. 

Lyst å vite mer om rimelige forbrukslån og refinansiering? Følg bloggen vår eller ta kontakt!

SØK LÅN OG REFINANSIERING HOS PERX